Melasma er et vanlig hud problem. Det fører til brune eller grå/brune flekker i ansiktet.
Ofte opptrer de symmestrisk (begge sider av ansiktet). De fleste får det på kinn, broen på nesen, panne, hake og overleppe. Det kan også vises på andre deler av kroppen som får mye sol, slik som underarmer og nakke, selv om dette ikke er så vanlig.
Hvem får MELASMA?
Kvinner er langt mer utsatt enn menn for å få melasma. Kun 10% av de som får melasma er menn.
Folk med mørkere hud, slik som de av latin/spansk, Nord-Afrika, afro-amerikansk, asiatisk, indisk, Midtøsten og Middelhavet avstamning, er mer sannsynlig for å få melasma. Personer som har en slektning som har melasma, er også mer disponert for å få melasma.
VANLIGE MELASMA TRIGGERE (det som starter det):
Soleksponering: Ultrafiolett (UV) lys fra solen stimulerer melanocyttene. Faktisk kan bare en liten mengde soleksponering gjør at melasma kommer tilbake etter at det har ”falmet”. Soling er årsaken til at melasma ofte er verre om sommeren. Det er også den viktigste grunnen til at mange mennesker med melasma får det igjen og igjen.
En hormonell endring: Gravide kvinner får ofte melasma. Når melasma vises hos gravide kvinner, kalles det kloasma eller ”svangerskapsmaske”. P-piller og hormonbehandlende medisin kan også utløse melasma.
Kosmetikk: Hudpleieprodukter som irriterer huden kan forverre melasma.
HVORDAN DIAGNOSTISERE MELASMA?
Hudleger kan diagnostisere de fleste pasienter ved å se på huden deres. For å se hvor dypt melasma penetrerer huden, kan huden din vurderes under en enhet som kalles en Woods lys.
Melasma er et vanlig problem, og viser seg ofte som grå/brune flekker i ansiktet.
Kvinner er mer utsatt enn menn til å få det, og soleksponering er årsaken til at melasma som har «falmet» kommer tilbake igjen
Del innlegget
Tweet
