Norge mangler blodgivere

Foto: giblod.no

I dag forteller de i nyhetene at lagrene hos blodbankene i Norge er kritisk lave. Spesielt er det mangel på 0- som kan brukes på mange.

Akademikliniken forteller hva du kan gjøre for å bli blodgiver

Blodbankene har vervekampanjer om dagen

Hva er blod

• Blod består av røde blodlegemer, hvite blodlegemer, blodplater og plasma. De røde blodlegemene frakter surstoff rundt i kroppen. Hvite blodlegemer bekjemper infeksjoner. Blodplater stopper blødninger og plasma er den væsken de andre stoffene flyter rundt i. Plasma inneholder livsviktige proteiner og andre stoffer som er viktig for å stoppe blødninger.
• Blod har ulike blodtyper. Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til overflaten på de røde blodlegemene. Overflaten består av ulike molekyler som kan varierer fra person til person.  Det er to ulike blodtypesystemer som har betyding i forhold til blodgiversystemet. Det ene er ABO og det andre er Rhesus. I ABO systemet finner du blodtypenee A, B, O og AB, avhengig av om blodet har en, begge eller ingen av egenskapene A og B.
• Blodtype O finnes hos 40% av den norske befolkning, A hos 48%, B hos 8% og AB hos 4%.
• I Rh-systemet finnes blodtype Rh+(positiv) og Rh-(negativ). Blodtype Rh+ finnes hos 85% i den norske befolkningen og blodtype Rh- finnes hos 15%.
• Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen. Her kan du lese mer om hvorfor.

Røde blodlegemer
Foto: blodtype.no

Hvorfor bli blodgiver?

Det finnes ingen erstatning for blod og det kan ikke fremstilles kunstig. Ved operasjoner og skader trenger mange tilførsel av nytt blod og verden er dermed helt avhengig av blodgivere.

Hver dag reddes tusenvis av liv på grunn av bloddonasjoner. Frivillige blodgivere gir til sammen over 107 millioner enheter blod hvert år. Men tilgangen til friskt og livsnødvendig blod er ennå ikke god nok. Åtte av ti personer i verden har ikke tilgang på trygge blodoverføringer.

Livsreddende blod
foto: thenewsblog.com

Hvordan bli blodgiver?

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere og eventuelt gi blod til fylte 70 år. Nye blodgivere kan aksepteres inntil 65 års alder etter vurdering av lege. Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver giver nøye. Når du skal gi blod fyller du ut et skjema for blodgivere om din helse og blir intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Regler for hvem som kan bli blodgivere finner du her.

Dersom du egner deg som blodgiver fyller du ut et skjema som du leverer til din nærmeste blodbank slik at de kan registrere deg som blodgiver. Du kan også melde deg som blodgiver ved å trykke på denne linken.

Blodgiverdagen

WHOs (Verdens helseorganisasjon) formål med verdens blodgiverdag er å skape bevissthet rundt behovet for blod og anerkjenne det viktige bidraget fra blodgivere. 16. juni i år var verdens blodgiverdag. Verdens blodgiverdag er opprettet som et minne om Østerrikeren Karl Landseiner, mannen som oppdaget blodtypene. Og som han senere fikk Nobelprisen i medisin for

Blodige fakta i anledning verdens blodgiverdag

• Årlig gir blodgivere verden over nærmere 107 millioner enheter blod. Nesten halvparten av disse enhetene gis i høyinntektsland. I disse landene bor kun 15 prosent av verdens befolkning.
• WHO har som mål at alle verdens land innen 2020 skal få sine blodforsyninger kun fra frivillige, ubetalte givere.
• I 2011 står frivillige blodgivere for alt blodet som samles inn i 62 land. I 40 land kommer blodforsyningene fra mindre enn 25 prosent fra frivillige, ubetalte donorer.
• I 25 land blir ikke blodet som samles inn rutinemessig testet for overførbare sykdommer som HIV, hepatitt B og C og syfilis.
• Kilde: WHO (2013).

Akademikliniken oppfordrer alle som kan til å bli blodgivere!