17. mai og bunader

 

Gratulerer med dagen!

Setesdalsbunad Foto: setesdalhusflid.no

Setesdalsbunad Foto: setesdalhusflid.no

17. mai er her og kanskje er du allerede i mål med dagen før du rekker å lese dette. Flagget ble heist, frokosten fortært, toger har gått, potetene som var i skjea har for lengst trillet inn under barnevogna med snurrevimpel på og du har spist minst en pølse og to is – du bor jo i Norge tross alt! Hva er det så som har vært med nesten halvparten av alle nordmenn gjennom dagens opplevelser? Jo – bunaden. Du har selvsagt den fineste! Du har den med de beste tradisjonene og kanskje har både bestemor og oldemor hatt den før deg. Eller kanskje er den ny av året, fordi du som så mange andre føler at du er ikke helt i mål på vår flotte nasjonaldag uten.

Bunadens historie – kort fortalt.

Folkedrakt er betegnelsen som brukes på klær som var lokale og særegne i ulike bygder fremover til 1800-tallet, da de mange steder begynte å gå ut av tradisjonell bruk. Bunaden av i dag,  bygger på folkedrakttradisjoner, men fikk sin nåværende form rundt 1900 basert på det idealet som bla. a Hulda Garborg satte for hvordan en bunad skulle være. Bunadene er basert på lokale stoffer, mønstre og tradisjoner. Bunader av i dag har ofte vært antrekk brukt til daglig som har gått over til å være festantrekk. De senere årene har det også dukket opp en del jubileumsdrakter laget på samme prinsipp som bunader.

Nye bunader godkjennes av Bunad og folkedraktrådet – dette rådet kan også være behjelpelige dersom du har spørsmål ang bunad. Det er mange diskusjoner rundt regler og normer rundt bunadbruk. Noen følger de gamle tradisjonene til prikke og andre heller mer mot en oppmyking av hva som er akseptert. Et godt eksempel på dette er spørsmålet om paraply til bunad. Meningene er ulike, det viktigste er at du er fornøyd og stolt av den bunaden eller folkedrakten du har.

Hardangerbunaden

En av våre mest tradisjonsrike bunader. og en av de bunadene som har vært i bruk til daglig og deretter gått direkte over til å bli en festantrekk. Dette medfører at det er mange livstoff å velge mellom, både silke, fløyel, damask og klede benyttes. Den vanligste fargene r rød, men grønne liv finnes også.

hardangerbunad husfliden

Hardangerbunad foto: husfliden.no

 

Nordlandsbunaden

En av de mest populære bunadene da den ofte har vunnet kåringer som en av Norges vakreste bunader. Kommer i blått eller grønt med rutente forklær og sjal. Har også kyse og cape for de som ønsker det. Mange sier at den blå utgaven er for de som kommer fra kysten, mens den grønne er for de som kommer fra innlandet.

Nordlandsbunad foto: husfliden.no

Nordlandsbunad foto: husfliden.no

Beltestakk

Stammer fra midt- Telemark og har en rekke ulike muligheter. Man kan selv ofte settes sammen farger og mønstre. Felles for de fleste beltestakker er at de er i sort bunnstoff, har et bredt håndvevd belte som går flere ganger rundt liver. Flere har flettede hårbånd.

Beltestakk i lilla utgave Foto: bunader.com

Beltestakk i lilla utgave Foto: bunader.com

Oslobunad

Jubileumsdrakt designet av Steen og Strøm i forbindelse med deres 150års jubileum i 1947. Drakten har en rekke markblomster brodert på og kommer i lys eller mørk blå. Markblomstene er blomster som vokste langs Akerselva fra Maridalen til Oslofjorden.

Oslobunaden foto: bunader.com

Oslobunaden foto: bunader.com

Brudekrone

Det har vært en gammel tradisjon å gifte seg i bunad, mange bunader har derfor brudekroner. Fra gammelt av var enkelte av disse veldig store, nå kan man leie eller kjøpe mindre varianter til den store anledningen.

Brudekrone til sunnmørsbunad. Foto: eliaasen.no

Brudekrone til sunnmørsbunad. Foto: eliaasen.no

 

Mannsbunad

Stadig flere menn velger også å bruke bunad. Her har vi tatt med en bilde av de flotte variantene av mannsbunad fra Rogaland.

mannsbunad rogaland

Ulike varianter av mannsbunad fra Rogaland Foto: kk.no

Vil du lese mer om bunader, eller forsøke å finne ut hva du vil ha. Du finner masse flotte bilder og nytting informasjon på Husfliden, Norske bunader og Den Norske husflid.

Del innlegget

Legg igjen kommentar