40års krise
Er alt jeg ønsker meg en trillebår?
Foto: Pinterest.com
Jeg hadde lovet å skrive et innlegg om 40års krise, mye fordi jeg fikk litt hetta med tanken på å fylle 40 her for et par uker siden. Grunnen til panikken var egentlig helt uskyldig – jeg fikk spørsmål om hva jeg ønsket meg.. Og det første og eneste jeg kom på i farten var trillebår..!
Det ble mye funderinger. Trillebår? Var det det eneste jeg virkelig ønsket meg? Har jeg alt nå? Er det ingen kule ting å ønske seg lengre? Er dette begynnelsen på slutten? Skal jeg likegodt kjøpe meg gabardinkjole og skaffe meg mange, mange katter?
Hva er egentlig 40 årskrise? Finnes den?
Jeg utsatte innlegget og tenkte jeg fikk vente til etter selve dagen og kjenne på det igjen. Er det krise nå? Jeg har i dag sittet mye av dagen og googlet 40års krise, og spør du meg er det «googlingen» som er litt krise, et lite stykke patetisk med et dryss av panikk. Jeg nevnte det for en god venninne– hun ba meg slette leseloggen… Egentlig er jeg enig, for når sant skal sies så har jeg hverken kjøpt meg alt for trange leopardtights, kløpet en stakkars svensk bartender i stumpen, kjøpt rød cabriolet eller reist på selvrealiseringsferie med innebygget Detoxkur, yogatimer og meditasjonstrekking til Angkor Vat. Men hva er egentlig definisjonen på 40års krise? Finnes den?
Detox yoga og Angkor Vat foto: pinterest.com
Jeg spurte mine fantastiske kollegaer på Akademikliniken – en vidtspennende gjeng av fantastiske jenter og damer i alle aldre. Ingen kjente egentlig noen som de følte kvalifiserte for 40års krise. Noen antydet at det kanskje var sånn at 50 var de nye 40 og at det enda var et lite tiår å vente. Noen kjente 40-åringer som var småbarnsforeldre og ikke hadde tid til hverken krise eller noe annet.
foto: keepcalm-o-matic.co.uk/
Etter litt diskusjoner ble det antydet at tid kunne være stikkordet. For mange virker tid til overs å være en avgjørende faktor. Muligheten til å sette seg ned og ta et lite overblikk over livet så langt. Statistisk sett er man jo omtrent halvveis i livet. Mange har barn som begynner å bli så store at de klarer seg litt mer selv og får dermed tid til overs. I denne perioden av livet innser mange at de har lyst til å bruke noe av denne nyvunne tiden på noe annet eller noe nytt. De vil bruke tiden på trening, helse, Yoga, studier, hobbyer og annen selvrealisering. De vil blir den beste utgaven av seg selv. Andre innser at jobben kanskje ikke er hva det ønsket og har lyst til å bytte. Dessverre tar mange også en ny titt på ekteskapet og bestemmer seg for å bytte der også. Skilsmissestatistikken for par i 40 årene er trist lesing. 40års krise eller midtlivskrise for kvinner beskrives mer som en et vendepunkt tvunget frem av endringer i familieforhold og rutiner. Empty nest syndrome kaller de det i noen land. En endring som for mange kan være vond og vanskelig, men som for de fleste ender i noe positivt – selvrealisering og oppfylling av tidligere drømmer.
Foto: psychcentral.com
Social Science utga i 2008 en verdensomspennende levekårundersøkelse som ble publisert i Social Science and Medicine. Her hadde 500 000 personer fra store deler av verden svart på spørsmål om levekår. Her konkluderer de med at vår psykologiske følelse av å ha det bra i livet går i en U-form. For nordmenn virker bunnen å ligge på 43,9 år. Ser man derimot på undersøkelser på det mer emosjonelle, som for eksempel lykke, viser kurven ofte en omvendt U form med toppen midt i livet. I Dagbladet kan du lese mer om «krisesymptomene» og hvordan du handterer de.
Foto: pinterest.com
Er det kanskje bare sånn at det tar litt overhånd for noen? At helseinteressen går andre på nervene, eller at ønsket om å se og føle seg ung igjen mister litt bakkekontakten? Er det disse som skaper stereotypene vi forbinder med 40års krise? Henriette Steenstrup har skrevet et morsomt innlegg om hva mange kanskje tror den berømte krisa er.
Hva er så konklusjonen?
Ja – jeg er opptatt av utseende og helse! Det følger ofte litt med når du har jobbet i Akademikliniken i 15 år. Jeg har en sånn krisefarge for å dekke grå hår med i veska, og jeg har Botox i sinterynken. Jeg har brukt medisinsk hudpleie og kraftig solfaktor hver eneste dag mer enn 10 år og blir overlykkelig om jeg må vise leg på polet. Jeg har en evig drøm om å være mer kulturell og lage mer mat fra bunnen enn det jeg har tid til i dag. Men har jeg noen krise av den grunn? Nei – jeg er bare lidenskapelig opptatt av jobben min, jeg hater grå hår, jeg synes Botox er noe av det beste etter ferskt brød, jeg liker å bruke tid og penger på huden min og jeg er rett og slett opptatt av kultur og jeg elsker å se på MasterChef Australia. Jeg synes det er litt godt å kunne føle på at det med alder kommer erfaring, jeg kan uttale med meg sikkerhet og stå for det jeg mener. Jeg er ikke lengre så bekymret for hva andre tror og mener – jeg er tross alt 40
Foto: pinterest
Jeg kjenner en drøss med damer, noen har Botox og filler, noen går på Juicekur, noen har gjort øyeplastikk for å se nytt på livet eller bukplastikk for å få igjen kroppen etter flere barn. Noen har fått sykkeldilla, andre trener Yoga til den store gullmedaljen. Andre er lidenskapelig opptatt av mat, andre av reiser. Felles for de alle er at de takler livet med oppturer og nedturer på sin måte. Av og til er det krise, stort sett er alt flott. Og er ikke det nok er det alltids noen flotte kvinner på 40+ å se til. Damer som Jennifer Aniston og Sharon Stone er feiende flotte og fabulous selv om de er over 40 om jeg får si min mening.
Og forresten så fikk jeg trillebår i 40års gave. En skikkelig kul en. Jeg fikk den av mine yngre brødre. Stylet i grønn metallic, med stilig mønster og rosa prinsesse-M på. Med Rosa vannkanne og matchende hagehansker. Og spør du meg så kan ikke det være krise – ikke på noen måte.
Egen pimpet trillebår er ikke krise
Marianne – Akademikliniken
Del innlegget
Tweet
